Forskjellen på mobilitet, fleksibilitet og tøying

Christina Skei i en sittende strekk med yogakloss

Fleksibilitet er hvor langt leddet kan beveges. Mobilitet er hvor langt du kan bevege det selv, og hvor mye kraft du har der ute. Tøying er ett av verktøyene, og sjelden det viktigste.

De tre ordene brukes om hverandre, og det er grunnen til at mange trener feil ting. Du kan tøye i årevis og bli mykere uten å bli mer mobil. Du kan være stiv som en planke i framoverbøy og likevel ha hofter som tåler alt. Her er hva ordene betyr, og hva du bør trene.

Fleksibilitet: hvor langt det går

Fleksibilitet er bevegelsesutslaget i et ledd når noe annet flytter det: tyngdekraften, en hånd, en partner, gulvet. Du legger deg i en framoverbøy og lar kroppsvekten trekke deg ned. Så langt du kommer, så fleksibel er du. Det sier noe om muskler og bindevev, men ingenting om hva du kan gjøre der nede.

Mange som har gjort yoga lenge er veldig fleksible. De kommer dypt i posisjonene. Likevel har de vondt i hoftene, eller kneet gir seg i en knebøy, fordi de aldri har hatt styrke i de ytterstillingene de kan nå.

Mobilitet: hvor langt du kan gå selv

Mobilitet er bevegelsesutslaget du kan skape med egne muskler, og kontrollere hele veien. Løft beinet rett opp foran deg uten hjelp. Der det stopper, stopper mobiliteten din, selv om en hånd kunne løftet det tjue centimeter til. Gapet mellom de to er området du ikke eier.

Det gapet er der skader skjer. Et ledd som blir presset inn i et område det ikke har styrke i, av en vekt, et fall eller et ujevnt underlag, har ingenting å svare med. Et ledd du kontrollerer dit, tåler det. Derfor er mobilitet et spørsmål om styrke, og derfor er mobilitet det som gjør at kroppen tåler å bli eldre.

Tøying: ett verktøy, ikke et mål

Tøying er en metode. Statisk tøying, der du holder en posisjon, gjør vevet mer tolerant for strekk og roer ned nervesystemet. Det er fint etter en økt eller på kvelden. Det bygger ingen styrke i den nye posisjonen, og den du vinner forsvinner hvis du ikke bruker den.

Tøying alene gir fleksibilitet, og fleksibilitet uten styrke er et ledd som kan komme lenger enn det tåler.

Hva du bør trene

Tren mobilitet. Det betyr tre ting i praksis.

  1. Gå til ytterstilling og spenn. Finn der det stopper, og bruk musklene som skulle holdt deg der. Et minutt per side. 90/90 sittende bakoverlent er et godt sted å begynne.
  2. Tren styrke i full bevegelsesbane. En dyp knebøy med vekt, helt ned og kontrollert opp, er mobilitetstrening for ankler, hofter og rygg samtidig. Dyp knebøy – hold er forberedelsen.
  3. Bruk området du vinner. Ny bevegelsesbane må brukes for å bli værende. Sett deg på huk når du skal hente noe lavt. Rekk opp. Snu deg.

Og tøy gjerne på kvelden, hvis det er godt. Bare ikke forveksle det med trening.

En enkel måte å sjekke seg selv på

Legg deg på ryggen. Løft det ene beinet rett opp, strakt, så høyt du klarer uten hjelp. Legg merke til hvor det stopper. Ta så tak i beinet med hendene og trekk det lenger. Avstanden mellom de to punktene er forskjellen på mobiliteten og fleksibiliteten din. Jo mindre avstand, jo mer eier du.

Hele bildet, med hvor ofte og hvordan, finner du på siden om mobilitetstrening.